QCD 9306 - WINTERREISE
Njål Sparbo - bassbaryton
Einar Steen-Nøkleberg - piano
Njål sparbo brukte nærmere 10 år på innstuderingsarbeidet av Schuberts Winterreise. Han reiste til Tyskland flere ganger for å arbeide med Hans Hotter, Kurt Moll og Dietrich Fischer-Dieskau - tre tungvektere innenfor interpretasjoner av nettopp denne syklusen. Deretter fulgte en konsert-turné med Winterreise som kuliminerte i en Aulakonsert i 1994. Dermed følte Njål Sparbo seg klar til å gjennomførte denne første norske innspillingen. Andre Bjerkes norske gjendiktning er tatt med i bookletten.
Produsent: Njål Sparbo
Digital redigering: Njål Sparbo
Opptak: Birger Sparbo, Victor Engholmen
Tatt opp på Høvikodden Kunstsenter, 1995
Utgitt i 1996 av Quattro AS, Oslo, Norge
SPILLETID 72:45
INNHOLD:
1 Gute Nacht
2 Die Wetterfahne
3 Gefrorne Tränen
4 Erstarrung
5 Der Lindenbaum
6 Wasserflut
7 Auf dem Flusse
8 Rückblick
9 Irrlicht
10 Rast
11 Frühlingstraum
12 Einsamkeit
13 Die Post
14 Der greise Kopf
15 Die Krähe
16 Letzte Hoffnung
17 Im Dorfe
18 Der stürmische Morgen
19 Täuschung
20 Der Wegweiser
21 Das Wirtshaus
22 Mut
23 Die Nebensonnen
24 Der Leiermann
PRESSEN SKREV:
"Franz Schubert Winterreise"
"Det er flukt over Sparbos Winterreise, et skyv og en helhetsforståelse som er sjelden vare her til lands. Vi har vært vant til sangere som nærmer seg kanonen med respekt og en litt defensiv hegning om musikkens skjønnhet ... Sparbo satser høyt og måler seg selv mot de store. Og det har han faktisk grunnlag for, fordi han på sitt beste er krass og utfordrende på en distinkt og spennende måte."
Erling Sandmo, Nye Musikken, Mai 1996
"Utrolig spennende fremført!"
"... jo mer man hører på den, jo flere nyanser finner man ... fantastisk god diksjon ... utrolig spennende fremført! Et flott opptak, et praktfullt cover! Dette er virkelig en utgivelse å være stolt av!"
Kjell Hillveg, "På sporet", 19.5.1996
"Njål Sparbos "Winterreise" en begivenhet"
"... en fullbåren og sterk tolkning ... som virkelig "plasserer seg" blant de tilgjengelige moderne innspillinger av verket ... en genialt presis skildring av ekstreme mentale tilstander, på grensen til galskap; et uttrykk for eksistensiell håpløshet ... alt dette finnes i Sparbos og Steen-Nøklebergs tolkning. Varmt anbefalt!"
Harald Kolstad, Arbeiderbladet, 30.4.1996
"Forbilledlig Sparbo, genial Schubert"
"... jeg må uten videre gratulere ham med en innspilling som etterlater seg et sug og savn fra øyeblikket den stilner og er slutt. Det er nemlig ikke bare verket som griper lytteren i meg så sterkt, det er like meget Sparbos tolkning ... Sparbos tysk er forbilledlig, og med denne platen tar sangeren steget inn på det internasjonale vokalpodiet ... vi som lytter kan bare håpe på mer fra samme kilde, vinter eller ikke."
Espen Mineur Sætre, Morgenbladet, 10.5.1996
SPARBOS FORORD TIL PLATEN:
Winterreise har alt det som kjennetegner den store kunsten. Sangene kan undersøkes på alle plan, og uansett om man betrakter dem fra et følelsesmessig, et psykologisk eller et eksistensielt ståsted, vil de stadig kunne bringe nye tanker og erkjennelser. Man kan bruke et helt liv til å fravriste verket små biter av dets hemmelighet, men det vil fortsatt stå der: trist, strålende, fullkomment og ugjennomtrengelig - som livet selv.
Wilhelm Müller regnes for å være en av de første romantiske tyske poetene; han hadde stor kjennskap til gammeltysk lyrikk og folkediktning og hadde en spesiell forkjærlighet for gresk åndsliv. I sin dagbok skrev Müller en gang at hans vers var ment å skull synges, men ettersom han selv hverken kunne synge eller spille, håpet han at en beslektet sjel ville sette musikk til dem. Müller døde i 1827, 33 år gammel, og visste neppe at Schubert med utgangspunkt i diktene hans hadde skapt de første sangsykluser i lied litteraturen: Die schöne Müllerin (1823) og Winterreise (1827).
Franz Schuberts fem siste leveår var preget av sykdom og motløshet, og han døde i 1828, 31 år gammel. Winterreise var noe av de siste Schubert skrev, og selv omtalte han disse sangene som de beste han noensinne hadde komponert; de mest grusomme - og dem han var mest glad i.
Winterreise er en vandring i bevissthetens grenseland, og døden er hele tiden nærværende; både som en mulighet til befrielse og fred, og som et fryktet endepunkt der de dypeste lengsler - og dermed sjelen - opphører å eksistere. Vandreren er blitt sveket av sin kjæreste, og trekker seg unna byen og menneskene. Han virrer rundt i frosne fjellandskap og trenger samtidig stadig lenger inn i sin fordreide og ensomme indre verden. Sanseinntrykkene langs veien blir revet ut av sin sammenheng og forstørret til det ugjenkjennelige.
Teksten er vandrerens tankestrøm, ofte farget av selvmedlidenhet og en dyster innsikt. Han sammenligner sitt lidenskapelige følelsesliv med naturens store, klare bilder - og følges gjennom landskapene av Schuberts geniale musikalske kommentarer og harmoniske vendinger. Han taler til seg selv, til sitt hjerte og til tårene, til sneen og den frosne elven, til byen, til kråken og hundene som i en desperat vilje til å tro at så lenge han finner ord, er han ikke fortapt. Den eneste meningen han finner i tilværelsen, er å fortsette sin hvileløse vandring.
Klaverets toner er lyden av hans vekslende følelser, og samtidig et slags overjeg som han hele tiden står i kontakt med. Det er noe lindrende ved å erkjenne sin smerte i en slik indre dialog, og det gir rom for noen lyspunkter, selv i sangene der dødslengselen er sterkest. Men i den siste sangen er også klaverets stemme redusert til lyden av en mekanisk lirekasse. Reisen har kulminert i intethet.
Winterreise handler om å miste håpet. Det gis ingen svar, og det er ingen forsoning eller optimisme å finne. Men Müller og Schubert har tvunget sorgen over menneskets ensomhet inn i poetisk og musikalsk form, og gitt oss en måte å oppleve den på som kan berike og forandre våre liv.