VOICES
QCD 9302

QCD 9302

* * *

Tilbake til katalogen

QCD 9302 - VOICES

Vokalkvartetten Quattro Stagioni

Carl Høgset - kontratenor
Scott B. Campbell - tenor
Pål Rullestad -tenor
Njål Sparbo - bass

Quattro Stagionis debutplate

Produsent: Arne-Peter Rognan
Opptak: Tom Sætre, Ola Johansen
Digital redigering: Yngve Blokkhus, Morten Lund
Tatt opp i Uranienborg kirke, Oslo, 1988
Utgitt i 1993 av Quattro AS, Oslo, Norge
SPILLETID 56:02

INNHOLD:

1 Il est bel et bon Pierre Passereau
2 Ah Robin, gentle Robin William Cornyshe
3 Ung mari se voulant coucher Clément Jannequin
4 Languir me fais Claudin de Sermisy
5 O occhi, manza mia Orlando di Lasso
6 Piangete valli Guiseppe Caimo
7 Il bianco e dolce cigno Jacob Arcadelt
8 Le voci di sempre Bjørn Kruse
9 Prophetiæ Sibyllarum Orlando di Lasso
10 O How Amiable Are Thy Dwellings Thomas Tomkins
11 Ave Maria Giovanni da Palestrina

Tre madskormotetter Bernhard Lewkovitch
12 De profundis
13 Ave Maria
14 Laudate

15 Sanger-Hilsen til Bruden Halfdan Kjerulf
16 Hemlängtan Vagn Holmboe
17 Aftonröster Johan Svendsen
18 Sov tills jag kommer Maurice Karkoff
19 På jorden et sted Ludvig Irgens Jensen

Tvenne Madrigaler Lille Bror Söderlundh
20 Som fågelungen fallen ur bo
21 Fyra fålar skola springa

22 Nocture Evert Taube

OMTALE av Arne J. Solhaug, Vårt Land 27.1.1989 Avansert sanglek med mannsstemmer Mannskvartetten Quattro Stagioni demonstrerer sin avanserte sangleg på en plateinnspilling de har kalt «Voices»

Hele 22 sanger er med de spenner fra madrigaler til moderne klanger, fra Palestrina til Kjerulf, Söderlund og Taube. Men om utvalget har spennvidde, så har syngemåten enda mer. For akkurat syngemåten er her mest spennende. Etter mønster fra andre berømte grupper, f.eks. Kings Singers i England, benyttes falsett-sang. Dermed blir klangspekteret utvidet og adskillig mer fargerikt og nyansert enn tradisjonell mannskvartett. Hertil kommer en fremragende sangteknik og gør denne platen til en svært interessant musikkopplevelse. Sangene kjennetegnes av en fint samordnet artikulasjon og frasering, og overordnet det hele er en musikalsk musikalitet, virtuositet og vitalitet som har stor apell. Ja, selve dynamikken er velproposjonert, den som er falsettsangers problem. Stundom får sangen en nærmest instrumentalt karakter. Morsomt å lytte til madrigalene, denne sangkunst er selskapslek fra renessansen med sin humoristiske, elegante og amorøse uttrykksform. Opptaket er gjort med ganske stor romklang og dette kler både musikken og syngemåten.