|
|
Pianist og komponist Tore Sinding ble født i Stavern i 1903 og døde på Solbukta i Frogn i 1969. Hans far var maleren Sigmund Sinding, hans farfar maleren Otto Sinding, bror av komponisten Christian Sinding.
Han studerte klaver med Mary Barratt Due og Nils Larsen og orgel med Arild Sandvold. Han studerte også i Wien, Berlin og Paris. Han debuterte som pianist i 1922, som organist i 1933 og som komponist i 1945. Han komponerte til sammen nærmere 70 sanger, flere klaverstykker og musikken til en helaftens ballett ”Mot Ballade” etter en novelle av Hans E. Kinck. Denne ble fremført på Det Norske Teater med Edith Roger i hovedrollen.
Tore Sinding var en meget avholdt og engasjert klaverpedagog og spilte også til ”fridans” bla. ved Barnevernsakademiet og Ballettskolen for barn. Han var formann i ”Unge Norske Tonekunstnere” i 1947/48 og var musikk-kritiker i avisen Friheten 1946/47.
I 1950-årene holdt Tore Sinding flere radiokonserter med egne sanger, framført av sangerlegendene Randi Heide Steen, Beate Asserson og Egil Nordsjø.
Kun 3 (!) sanger er bevart i NRK i dag, og det på høy til å trekke hans betydelige sangproduksjon frem i lyset. I programmet ”Ring inn Musikken” hvor en av hans sanger ble spilt, karakteriserte programleder Eyvind Solås Tore Sinding som ”Norges svar på Hugo Wolf.”
Det er med stor glede vi her gir liv til en del av norsk kulturarvs gjemte skatter; 20 sanger og 2 klaverstykker av Tore Sinding.
Anne Felberg
|
|
TORE SINDING
Mitt inderlige ønske om å bevare noe av min manns musikk med en CD-plate, er oppfyllt. Jeg er glad og takknemmelig. Notene til hans komposisjoner ligger tilgjengelig i Nationalbiblioteket i Oslo.
Tore var en god pianist, og gjennom hele livet gledet han mange mennesker med sitt spill. I årene før og efter krigen spillte han på utallige møter og arrangemanger innefor arbeiderbevegelsen, og for familie og venner alltid, i glede og i sorg. Tore var et omsorgsfullt og generøst menneske. Han sparte seg aldri.
9. april 1940 dro han på ski over Nordmarka, og ble tatt til fange. Hans avdeling ble satt til å rydde miner. Tyskerne ba èn å melde seg til å gå først. Det ble jo Tore. Som vel var, fant de ingen miner.
Tore var åpen og interessert i alt som var aktuelt i tiden. Det ble alltid livlige diskusjoner der han var tilstede. Livet forandrer oss. En hendelse i vårt liv fikk dyptgripende virkning. Vår yngste sønn døde av kreft, nær 17 år gammel. I hans begravelse sang Randi Heide Steen et dikt av Louis Kvalstad, tonesatt av Tore:
Sorgen skal komme så stille
til deg, forundrede sjel,
tennes som stjerner milde
over din verdensdel.
Slik skal den gyldig bestråle
også din søkende gang,
inntil du makter å måle
dypet i sorgens sang.
Det som hadde vært i emning hos Tore, ble til et nytt perspektiv på liv og død. Dette gav seg uttrykk i hans musikk og i valg av dikt. Han følte f.eks. et åndelig slektskap med dikteren Olav Nygard, og efterhvert ble han sterkt optatt av den tyske filosof og kunstner Bô Yin Râ, hvis filosofi er nær beslektet med buddhismen.
Min gamle mor, som overlevet Tore med flere år, sa engang helt plutselig: “Å, jeg skulle ønske Tore hadde levet!”
Jeg vil takke hjertelig Anne Felberg, Geir Henning Braaten og Njål Sparbo for deres helhjertede innsats.
Bergljot Sinding
|
